Hver dag når jeg våkner opp en av de første elementene som frysninger i hodet mitt blir avisen. Jeg har fått å få papiret. Jeg har operert denne måte i over 40 år. Papiret får meg i vet. Mer så enn Internett jeg antar det kan være fordi jeg kan røre ved den, eller du kan føle det.
Jeg bekjenner - jeg måtte se sportssidene. Det er ute i åpne. Jeg innrømmer det. Det er noe som mangler for meg hvis jeg ikke får å se sportssidene.
Som rammet hjemme går? Som fikk flest treff gårsdagen? Pitchers vant? Som kjørte i i går? Ja jeg liker at man mest mulig. RBIs.
Hvis vi ikke er på baseball årstid, er det til transaksjonen del av papiret. Som har signert, og som fikk utgitt? (Jeg nesten alltid føler meg dårlig når jeg ser en navnet på en spiller som jeg likte, og som fikk droppet av deres team). Noen bransjer som jeg kan ha gått glipp? Menneskers liv på farten. Mens denne delen av papiret kunngjør transaksjoner, er det egentlig om hvordan hvordan liv endre av stedene disse spillerne flytter unna. Og hvor de gå videre til. Noen ganger, det er alt det tar som en ny by for spillerne å utmerke seg som en Paul O'Neill eller Roger Maris for å nevne to stor Yankee transaksjoner.
Under sesongen jeg måtte se mine gutter, hvordan gjør de?
Yankee statistikk - jeg alltid observere dem. Alex Rodriguez, Derek Jeter, Gary Sheffield er gutta som har statistikk jeg granske nå. I gamle dager var det Mickey mantelen, Yogi Berra, Don Mattingly, Reggie Jackson, Roger Maris og Thurmon Dan Thurmon Munson. Jeg vet jeg er utelatt noen. vær så snill å tilgi meg. Når jeg er ferdig med statistikk lese jeg sider for noen god historie. Jeg har ikke spillet planer for denne søken. Jeg vanligvis bli fanget opp av noen overskrift og gå derfra. Det siste jeg merke til at når jeg ser en artikkel av en skribent jeg ikke bryr seg for jeg spytte på papir. Nei jeg ikke jeg bare tuller.
Jeg lese papir som om jeg er i ferd med å få en test. Jeg lest av meg selv uten avbrudd, sitter i bilen eller på min kjøkkenbordet. Med en kopp kaffe te ved min side delta jeg papiret. Jeg tenker på som jeg kunne kjøre inn i som kan stille meg et spørsmål om Yankees som jeg bør vite. Jeg vet bedre.
Jeg husker da jeg reiste i Europa i de tidlige 70-tallet. Jeg måtte komme til International Herald for deres én eller to siden sportsdelen. Reggie Jackson hadde en awesome første halvdel av sesongen. Det virket som hver dag han var trykket en annen homer for friidrett. Jeg kan ikke vente på neste dag for å se i papiret, hvis han treffer en annen.
New York Times, The Newark Star finans, Bergen post, USA Today, og i den siste Newark meddelelsene har vært min følgesvenner i morgen. Jeg ville ikke ha den andre veien.
Jeg håper du får så mye glede ut av papiret som jeg får ut av meg.
Jeg aften lese forsiden og gjøre crossword puslespill. Noen ganger.
No comments:
Post a Comment